Den andre industrielle revolusjonen, sosialisme og demokratisering (gruppe 1)
KAPITALISMEN OG MASSESAMFUNNET
I tiden mellom 1880 og 1914 gikk vesten inn i en ny etappe av industrialiseringen, kalt «den andre industrielle revolusjonen». Grunnet urbaniseringen endret forbrukets karakter og da også markedet. Masseproduksjon er et viktig stikkord til perioden. Europa sto fortsatt for størstedelen av industriproduksjonen, men med USA like etter. Økonomien til USA vokste betraktelig mye raskere enn Europas, og i 1914 var landet industrielt ledende.
Før vi går nærmere inn på industrialiseringen i USA, er det viktig å huske på at vi skiller mellom nordstatene i landet og sørstatene. Framveksten var ganske forskjellig i disse to landsdelene, og vi begynner med å se på nordstatene. I nordstatene gikk ofte folk i spissen for forbedringer og nyskapning. Grunnet få og dyre faglærte, økte mekaniseringen. Mekanisering av en arbeidsprosess er et skifte fra personer som arbeidskraft til bruk av maskiner. Det ble satt fart i serieproduksjon og USA gikk også i spissen med mekaniseringen av landbruket, blant annet med slåmaskinen til Cyrus McCormick. En ny idé på denne tiden var avbetaling, som gjorde at flere bønder lettere kunne skaffe seg de nye redskapene. Hermetikk førte til oppfinnelsen av kjølemaskiner som igjen førte til oppfinnelsen av kjøleskip som fraktet kjøtt over verdenshavene.
Både i USA og Europa vokste tollvernet, i USA for å betale for borgerkrigen. Dette var mulig å gjennomføre uten store reaksjoner fra folket grunnet et ønske om en industriell utvikling, samt en utbygging av det militære. I takt med industrialiseringen var det en voldsom utvikling av krigsmidlene. Skole, helsevesen og sosiale ytelser måtte også betales. Det ble importert korn fra USA og Russland til Europa, som truet europeiske bønder. De forlangte tollbeskyttelse, og de fikk støtte fra voksende grupper av nasjonalister. I Tyskland gav Bismarck etter for kravene som ble stilt. Også i Frankrike ble bøndene vernet mot konkurranse. I Storbritannia, derimot, fikk ikke bøndene gjennom kravene. Verdenshandelen økte og vi fikk multinasjonale foretak, der britene ledet an med flest utenlandsinvesteringer i verden.
Med masseproduksjon, transportrevolusjon og stor vekst i byer og massemarkeder, kom også forbrukersamfunnet. Etter spinnemaskiner og vevemaskiner kom symaskiner, og da borgerkrigen brøt ut ble det behov for millioner av uniformer som måtte syes. Et nytt ledd i forbrukersamfunnets vekst var varehusene, der masseproduserte artikler ble solgt. Faste priser, utsalg, tilbud, reklame og utstillinger kom som en del av varehusene.
I 1914 var Europas andel av verdens befolkning minst 25 prosent, det høyeste den noengang har vært. Det ble dannet storbyer i Europa og Nord-Amerika, det var for eksempel over en million innbyggere i London i 1801. Bedre levevilkår og offentlig helse- og sanitærarbeider gjorde at dødeligheten, og da særlig barnedødeligheten, falt sterkt i Europa. Forventet levealder for nyfødte økte mye. Man kunne på denne tiden verge seg mot blant annet malaria, kolera og meslinger og så og si alle land i Europa hadde på denne tiden regler for husbygging, standarder for gater og sanitærsystemer, sikkerhet og regler knyttet til fabrikk- og gruvearbeid. Nøkkelordet når det gjelder begrensningen av sykdommer var hygiene. Rent vann, effektivt avløp for forurensninger og bedre boliger fikk stadig nye gjennombrudd i starten av 1900-tallet. Leger forsket på bakterier og antall dødsfall som følge av smittsomme sykdommer sank. Mest effektiv var koppevaksinasjonen. Bedre sykehushygiene, vaksiner, oppdagelse av ulike basiller og røntgen var avgjørende på denne tiden.
Mellom 1846 og 1930 utvandret det over 50 millioner europeere som spredte seg over hele verden. De bygde jernbaner, skapte byer, åpnet kanaler, satte opp fabrikker, sykehus og skoler og drev kristen misjon. Dette er den viktigste folkeflyttingen i moderne tid og trolig den største i verdenshistorien. Mange flyttet til USA, i forhold til folketallet var det særlig mange fra Irland, Norge og Sverige. Fra 1862 trakk «The homestead act» særlig mange europeere. Den bestemte at enhver borger som hadde fylt 21 år, eller som var familieforsørger, hadde rett til å få 641 mål uten å betale et øre for det hvis han forpliktet seg til å dyrke jorda og bli boende minst fem år.
Det var ikke bare europeere som flyttet på seg på denne tiden. Både kinesere, japanere og indere flyttet rundt om i verden. Ufrivillig utvandring var var vanlig fra Afrika. Vi kaller denne epoken imperialismen, den dreier seg om at vesteuropeiske land la under seg og delte store områder av Asia og Afrika mellom seg.
Karl Marx og den vitenskapelige sosialismen
Det oppstod en del sosialistiske ideer etter den franske revolusjonen og fram til 1848. Det betød at man la vekt på økonomisk og politisk likhet blant folket, og at man holdt seg til venstresiden i høyre-venstre-aksen. Karl Marx var opptatt av dette og kampen mellom de sosiale klassene om makten i samfunnet. Han var samfunnskritisk og sa at "religion er som opium for folket", eller dop. Med dette mente han at religion forteller sannheten om mennesket, men i en forvrengt og fremmedgjort form. (Fremmedgjøring er et sentralt ord i marxismen). Likevel hadde han et historiesyn på mennesket som lignet det kristne. Han skrev også Det kommunistiske manifest for kommunistforbundet.
Den andre industrielle revolusjonen
Industrisamfunnene fra 1890 og framover kjennetegnes ved at det ble utviklet storbedrifter/storforetak. Det førte til en masseproduksjon av hverdagslige varer, som ble billigere og kjøpt av flere. I tillegg var tungindustri i stor vekst, som for eksempel utbygging av plattformer og jernbaner. Det var i Tyskland og USA at de første storforetakene ble utviklet, blant annet ble Krupp(1812) og Thyssen (1871) utviklet i Tyskland og Peppernell Mills (1850)og Pennsylvania Railroad (1890) i USA. Disse storforetakene vokste særlig fram i bransjer innen tungindustri. Grunnen til den store suksessen ved disse bedriftene var at de investerte i masseproduksjon, markedsføring og distribusjon og mangement.
Utvidet demokrati
I 1870-årene gikk Frankrike fram og ga alle voksne menn stemmerett. Frankrike hadde på denne tiden og fram til 1914 et demokrati som var lite stabilt og hadde hele 58 ministerier under 35 forskjellige konseilpresidenter! I Østerrike derimot var det mellom 1867 og 1907 et folkevalgt organ der stemmene til mennene veide ulikt. Dette systemet ble det endret på.
I 1848 ble de utviklet en kvinnerettighetserklæring som gikk ut på at alle gifte kvinner skulle ha rett til å bestemme over egen eiendom, over egen lønn, til å skrive testamente, studere på høyskoler og universitet, få adgang til alle yrker som de viste anlegg for inkludert geistlige, juridiske og medisinske fag. I tillegg skulle alle kvinner ha rett til å delta på avstemninger som gjaldt statens styre og stell, slik som mennene. Det første landet som innførte stemmerett for kvinner var New Zealand i 1893, og i Europa var det Finland i 1906.
De første partiene i verden utviklet seg i USA, og det eldste av dem er det demokratiske partiet som vi kan finne røtter til i uavhengighetskrigen. Ulike konfliktlinjer og motsetninger var årsaken til utviklingen av partier på denne tiden, blant annet konservative mot liberale. De ulike landene lovregulerte arbeidsforhold og arbeidstid, og årsaken til dette var dannelsen av ulike organiserte interessegrupper som hadde stor innflytelse på partiene. Som blant annet bondeorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner osv.
I 1911 fikk Storbritannia en lov som forsikret hele den arbeidene befolkningen mot sykdom, ga gratis legetilsyn og forsikret en del av arbeidstakergrupper mot arbeidsledighet. Tyskland var fra 1880-årene modell for denne utviklingen av en sosialforsikring.
Imperialismen
Imperialismen som stammer fra det latinske verbet ”imperare” ble først brukt i Storbritannia omkring 1885. Det blir betegnet som et kappløp mellom de europeiske maktene om å dele verden seg imellom. Storbritannia brukte ordet om forsøkene på å binde koloniene sammen, til britenes fordel. Ordet ble også senere brukt om alle stormaktenes ekspansive politikk.
Storbritannia var verdenshersker og ledet an når det gjaldt industrialiseringen. De hadde skapt et imperium der skolen aldri gikk ned. De hadde kolonier i India, Australia, Nord-Amerika og Afrika. Andre store koloniherrer var Frankrike, Tyskland, Nederland, Portugal og Belgia. Andre mindre koloniherrer slik som f.eks Norge måtte finne seg i å ta restene, land med is og sand. Storbritannia så Russland som en trussel selv om de ikke hadde noen kolonier. Det ble ingen sammenstøt mellom de to. Men da russerne var på vei mot Stillehavet braket de sammen med Japan i krig i 1905. Russland tapte og måtte avgi mye territorium.
Det finnes flere teorier om hva som var drivkraften bak imperialismen, blant annet at etter vestlige ekspansjoner økte lysten etter søken på nye investeringsmuligheter og markeder. Dette mente John Hobson. Mens andre mener at det er et begrep som betegner et kappløp mellom de europeiske maktene om å dele verden seg imellom mellom 1870 og 1914.
Det britiske riket
Den industrielle revolusjonen og befolkningsveksten på de britiske øyene var viktig. De britiske koloniene ble holdt sammen av marinen. Britenes lave interesse for koloniene førte til at de ble til utgifter og var nedlatende mot Storbritannia siden de styrte med vold mot svakere nasjoner. Dette Førte til at flere kolonier fikk selvstyre.
India var Storbritannias kronkoloni. De utbygde infrastruktur og prøvde å kristne dem (uten hell). Dronning Viktoria fikk tittelen ”keiserinne av India” og generalguvernøren ble kalt ”visekonge”.
Nederlenderne (boerne) likte ikke å stå under britisk innflytelse og i 1899 brøt det ut krig mellom dem i Sør-Afrika. Britene vant.
Storbritannia ga kun selvstyre til hvite kolonier. Media hadde en stor innflytelse på verden. Avisene fremstilte oppdagelsesreisende og imperiebyggere til publikums helter.
RASISME, RASE OG UTVIKLINGSTEORIER
På 1800- tallet vokste det frem flere former for rasisme. Denne bevegelsen vokste fram som følge av at Britene drev slavehandel. Afrikas vestkyst var i denne sammenheng viktig. Slavehandelen førte til vrangforestillinger om hvor siviliserte Afrikanerne var i forhold til Europeerne. De hvites syn på de svarte var at de ikke var like mye mennesker som dem. Slavehandelen er det som vi i dag kaller trekanthandelen.
Utviklingsteorier
Sosialantropologer mente på 1800- tallet at alle menneskelige samfunn gikk gjennom tre stadier. Det første stadiet var villmannstadiet der jakt og sanking var overlevelses strategien. Det andre stadiet, som også ble forbindet med afrikanerne, var barbarisme. I dette stadiet var oppkomsten av landbruket. I det tredje stadiet var det sivilisasjoner som var oppkomsten av handel. Noen mente at grunnen til at afrikanerne ikke hadde nådd stadiet tre, var på grunn av klimaet i dette kontinentet. På grunn av det helårige varme klimaet var det alt for enkelt for de å nå stadiet to, men derimot unødvendig for dem å nå stadiet tre ettersom de hadde det svært lettvint på dette stadiet. De mente også at afrikanerne var late og uarbeidsomme.
Privat eiendomsrett, en siviliserende kraft
I Nord- Amerika oppstod den samme holdningen. Lewis Henry Morgan (1818 – 81) var en sosialantropolog som i sin bok skrev om Afrikanernes og indianernes stadier og hvordan de med hjelp fra USA kunne få en plass i sivilisasjonen. Her ble det også tatt opp hvordan eiendomsrett kunne ha en innflytelse på hvordan de ariske og de semittiske nasjonene ble ført ut av barbariet og inn i sivilisasjonen. Denne tanken og teorien traff godt hos den sosiale og politiske eliten i USA. Det var her de fleste av indianerreformatorene kom fra. Det ble på grunn av dette satt et likhetstegn mellom sivilisasjon og den private eiendomsretten. De trodde at dette ville føre til en anstendig løsning på ”indianerproblemet”. Viktig var det også att de innførte markedsøkonomisk tankegang og forbrukermentalitet hos indianerne.
Den hvite fare
Den russiske historikeren og filosofen Vladimir Solovjev (1853- 1900) advarte europeerne mot ”den gule fare” i 1880 – årene. Han mente at Kina , under japansk ledelse, ville true Europa. Egentlig var det ikke slik det var, for for folkeslag over hele jorda var det ”den hvite fare” som var den største trusselen. De hvite overbeviste seg selv om at de selv var en overlegen og høyerestående rase. På grunnlag av dette ble derfor de andre folkeslagene sett på som ”halvveis djelver, halvveis barn”. Britene og tyskerne fulgte også etter med slike raseteorier. De bedømte rasene ut av hvilke vitenskaplige oppdagelser, industrielle gjennombrudd og teknologiske innovasjoner (etc.) de hadde gjort tidligere for å finne den ariske rasen i verden.
AFRIKANSKE SIVILISASJONER OG SAMFUNN
Europeerne visste lite om Afrika til tross for at de to kontinentene er forholdsvis nære. Dette skyltes at det var vanlig for europeerne å lære om andre kulturer og land gjennom skrevne tekster. Dokumenter som dette eksisterte ikke i Afrika på denne tiden og det førte derfor til at europeerne ikke heller fikk vite tilgang til lærdom om kontinentet. Det som likevel gjorde Afrika så interessant for Europeerne var at de ikke klarte å legge fra seg de politiske formene. De ønsket å okkupere Afrika og opprette stater her.
Egyptologien
Da Storbritannia okkuperte Egypt i 1882, var det viteskapelige oppdagelser og høykultur som var viktig. Europeerne dyrket egyptologien og var svært opptatt av de mange Afrikanske mysteriene og skattene. Dette forsterket likevel ikke deres respekt ovenfor afrikanerne.
Kontakt med vesten
det hadde lenge foregått slavehandel på vestkysten av Afrika. Nesten alle europeiske land deltok, men handelen var opprette enda lenger før europeernes handelstid her. Det som var annerledes med europeernes handelsstrategi var at de utarmet store mengder med folkegrupper. Det hele førte igjen til kriger mellom det afrikanske folket seg imellom.
I øst var det annerledes enn i vest. Her kunne europeerne bosette seg. Det var godt klima. Portugiserne var de første til å slå seg ned etterfulgt av nederlenderne (boerne) og franskmennene. De innfødte truet boerne lenger og lenger oppover i landet helt til de møtte et helt fremmed folkeslag. På denne måten møttes to afrikanske samfunn fra forskjellige deler.
Delingen av Afrika
Delingen av Afrika, eller kappløpet om Afrika, betegner hvordan de europeiske stormaktene i tiden fra ca. 1870 til 1914 forsøkte å sikre seg størst mulig herredømme over områder i Afrika. Det var ofte blodige kamper mot de lokale innbyggerne da disse områdene ble erobret til kolonier. Gjennom slike kolonikriger klarte de ulike stormaktene i Europa å få politisk, økonomisk og militær makt over det meste av det afrikanske kontinentet. De Europeiske stormaktene var Frankrike, Storbritannia, Portugal, Spania, Italia, Tyrkia, Belgia og Tyskland. Denne perioden fra 1879 til 1914 kalles ofte den nye imperialismen. Bakgrunnen for dette var økonomiske interesser, maktkamp mellom stormaktene og nasjonalisme. Det var flere konflikter mellom den europeiske imperialistmakten i Afrika, og det oppstod for eksempel kraftige stridigheter mellom Storbritannia, Frankrike og Tyskland om kolonier på vestkysten. Her er eksempler på konflikter som utspant seg mellom 1895-1911. Storbritannia og Frankrike var uenige om Egypt, Storbritannia og Tyskland om Sør-Afrika, Storbritannia og Russland om Persia (Iran), Tyskland og Frankrike om Marokko, Tyskland og Russland om Balkan og Russland og Japan om Kina.
Imperialismen i Asia
Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, der det handlet om å skaffe seg råvarer, arbeidskraft og skatter. Samtidig ønsket man å påvirke med si egen religion, sråk, kultur og teknologi. I Asia oppstod det på begynnelsen av 1800-tallet et betydelig maktvakuum, og inn i dette maktvakuumet ekspanderte europeerne. Mye av spenningen stod mellom Russland og Storbritannia.
Imperialismens konsekvenser
Det er vanlig å se på kolonialismen og imperialismen som en ulykke for Afrika. Kontinentet ble trukket inn i vestlig økonomi som leverandør av råvarer, og afrikanerne arbeidet hardt på plantasjer, i gruver og på forskjellige anlegg. Positive sider er for eksempel utbyggingen av jernbaner, og det faktum at så lenge kolonimaktene stod i landene, var det fred mellom de ulike afrikanske nasjonene. Det ble slutt på direkte slaveri og slavehandel. I tillegg førte det også til en modernisering i Japan, og forsøk på det samme i Kina.
Av: Anne, Nora, Marlin, Regine og Ingvild
Karl Marx og Den andre industrielle revolusjonen(gruppe 2)
Industriveksten førte til flere industriarbeider, og industriarbeidernes arbeids – og levekår og politiske rettigheter ble et av de store politiske stridtemaene i Vesten mot slutten av 1800 tallet.
Karl Marx er den mest berømte av de sosiale teoretikere. Stilte seg kritisk til kapitalismen.
Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på høyre-venstre aksen. Fra den franske revolusjon og fram til 1848 oppsto det en lang rekke ulike sosialistiske ideer rettet mot både adel og borgerskap.
Karl Marx var opptatt av og mest kjent for teoriene sine om klassekampens historieske betydning. Det vil si kampen mellom de sosiale klassene om makten i samfunnet. Marx skrev i 1948 ”Det Kommunistiske Manifestet” for kommunistforbundet.
Marx så for seg at det neste stadiet i utviklingen etter kapitalismen ville være kommunisme. Han var kritisk til religion og satte frihet som den høyeste verdi.
Faktorer i den andre industrielle revolusjon:
Stålet fortrenger jernet
Stor utbredelse av Elektrisitet og olje
Ny stor utvikling innen kjemisk industri
Eksplosiv utvikling i vitenskapelig forskning og utvikling
Storbedrifter og tungindustri i utvikling primært i Tyskland og USA
1990-tallet ble industriens, masseproduksjonen og forbrukersamfunnets århundre.
Verden så først ”big business” storbedriften og storindustrien etter ca. 1880. Det var først og fremst i USA og dernest Tyskland. I USA var det svært få restriksjoner gjennom lover etter borgerkrigen. Derfor ble de som bygget bedriftene kalt ”røverbaroner”.
De gamle bedriftene var arbeidsintensive. Dy nye var kapitalintesive og hadde mye lavere enhetskostnader når produksjonen økte.
De tre kjennetegn ved storforetakenes suksess:
Masseproduksjon: Utnyttet stordriftsfordelene
Markedsføring: For å få solgt den store produksjonen
Management: Koordinering og planlegging på alle nivåer
Mange av bedriftene som oppstod i perioden 1880-1900 ble raskt størst og ledende i verden. Den dag i dag er det mange av bedriftene som fremdeles er størst innenfor sine respektive bransjer.
Utvidet demokrati
I USA var det et strengt skille mellom presidenten og hans regjering, og Kongressen. USA var et ideal for mange europeiske demokrater, men allikevel ble det utviklet parlamentariske styringssystemer i Vest- og Sentral-Europa mellom 1871 og 1914. Denne utviklingen var preget av britiske liberale og demokratiske ideer.
Alminnelig stemmerett
I Europa gikk Frankrike foran når det gjaldt å gi stemmerett til alle voksne menn. Frankrike fikk en nasjonalforsamling som ble valgt i hemmelig valg, men fransk demokrati var frem til 1914 lite stabilt når det gjaldt et stødig parlamentarisk flertall bak regjeringen. På den andre siden var det administrative apparatet stabilt, effektivt og konstant, noe som førte til en sammenheng i fransk politikk i denne 40 år lange epoken. Når det gjaldt menns stemmerett, fulgte Danmark og Sveits tett etter, og i Norge fikk menn over 25 år stemmerett i 1898.
Kvinner fikk også flere rettigheter i noen land. I New York kom det i 1848 en kvinnerettserklæring som inneholdt sju punkter. Blant disse var retten til å delta i avstemninger som gjaldt statens styre og stell. Kvinnebevegelsen dateres gjerne fra og med denne erklæringen. Wyoming var først ute med å gi kvinner formell likestilling i 1869, og andre stater fulgte raskt etter. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913.
Politiske partier
Politiske partier utviklet seg først i USA hvor det demokratiske partiet med røtter i uavhengighetskriger er eldst. Europeiske partisystemer begynte innenfor den begrensede stemmerettens rammeverk med konfliktlinjer som konservativ mot liberal. Omkring 1900 hadde nesten alle vesteuropeiske land godt organiserte arbeiderklassepartier, men i USA kom det aldri noe slikt parti, mulig fordi klasseidentiteten var mye sterkere i Europa enn i USA. I andre halvdel av 1800-tallet vokste det også frem ulike organiserte interessegrupper som konkurrerte med partiene om folks oppmerksomhet. Mange av de sosiale reformene i denne perioden ble satt ut i livet av konservative eller liberale partier. Parlamentene ble mer aktive og offentlige ansettelser vokste.
Imperialismen – europeerne deler verden
Ordet imperialisme ble først brukt i Storbritannia rundt 1885, og betegnet forsøkene på å binde det britiske koloniriket nærmere sammen politisk, økonomisk og kulturelt. Storbritannia hersket over verdenshavene og ledet an i industrialiseringen, samtidig som de hadde besittelser i India, Australia, Nord-Amerika og Afrika, og det ble skapt et britisk imperium. Frankrike var en god nummer to med store områder i Nord-Afrika. Russerne ekspanderte, men tapte i slaget mot Japan og Japan fikk rang som imperialistmakt.
Drivkreftene bak imperialismen
John Hobson mente at de vestlige landene var drevet av en ny søken etter markeder og investeringsmuligheter. Russeren Lenin la vekt på at kapitalen og produksjonen var samlet i så få hender at det var blitt internasjonale kapital- og produksjonsmonopoler. Senere har historikere ment at spesielt britisk imperialisme var basert på å etablere en uformell kontroll med oversjøiske områder. Andre har sagt at vestlig industri etter 1870 hadde et økende behov for beskyttede markeder og en sikker tilgang på råvare, mens andre har ment at industrilandene erobret kolonier for å lede oppmerksomheten bort fra dere indre sosiale problemer.
Virkningen av imperialismen
Virkningen av imperialismen har også vært forsket på. Noen mener at imperialismen er et generelt fenomen som har gjort seg gjeldene til en hver tid i historien, mens andre forskere avgrenser imperialisme til de vestlige landenes koloniherredømme på 1800- og 1900-tallet. Andre igjen mener at konkurransen om oppdeling av verden mellom de europeiske statene mellom 1870 og 1914 er imperialisme.
Det britiske riket
Fra 1793 til 1815 var det meste av britisk politikk styrt av krigene mot frankrike og kolonipolitikken. Noe annet som påvirket politikken var den industrielle revolusjonen og befolkningsveksten på de britiske øyer. Nå var hovedpoenget å skaffe råvarer til den britiske industrien og markeder for britiske ferdigvarer.
De britiske koloniene fikk lån i moderlandet på bedre betingelser enn andre land, og britiske utlånere hadde tillit til at koloniale utlån hadde ganske solid sikkerhet.
De britiske koloniene ble holdt sammen av The Navy og var avhengige av marinen for å overleve. Fra 1850-tallet hadde de australske koloniene og New Zealand indre demokratisk selvstyre. På 1850 og 1870 årene opplevde India en britiskledet modernisering. Britene begynte å bygge jernbaner, vannings og dreneringssystemer.
Etter at Crown Colony begynte å styre landet fra 1858 ble det innført religionsfrihet i India.
Fra 1830-1840 årene vandret boerne nordover og dannet to nye steder, Oranjefristaten og den sørafrikanske republikken (Transvaal). Dette førte til sterk spenning mellom boerne og afrikanske bantuer, og britene og boerstatene. I 1899 førte dette til en krig britene vant, og boerne måtte oppgi sin selvstendighet.
Rasisme, rase- og utviklingsteorier
Ulike former for rasisme vokste fram på 1800-tallet og dette dannet den såkalte trekanthandelen. Det var mange utviklingsteorier på denne tiden og sosialantropologer mente på 1800-tallet at alle menneskelig samfunn gikk gjennom tre stadier; villmarksstadiet, barbarisme(landbruket) og sivilisasjoner som var karakterisert med oppkomsten av handel. Lewis Henry Morgan (1818-1881) ga ut en bok der han undersøkte ” det menneskelig framskrittets vei fra villmannsstadiet via barbari til sivilisasjon”. Der drøftet han blant annet utviklingsteoriene for indianerne og i Amerika.
Ideene om utvikling og ulike folkeslags foreløpig utviklingsnivå ble i den andre halvdelen av 1800-talllet en viktig bestanddel i europeernes tankegang omkring forholdet mellom den hvite mann og resten av verdens befolkning. ”Den gule fare ” var et uttrykk som kom fra filosofen Vladimir Solovjev, og mening med det var faren fra kina. Kina kunne nemlig true Europa under japansk ledelse. ”Den hvite fare” var et uttrykk som etter hvert ble mer gjeldene. De hvite ble mer og mer overbevist om at de selv tilhørte en overlegen og høyerestående rase- den ariske rasen.
Jonas sin del mangler...
Imperalismen
Kina
Tidlig på 1800-tallet ekspanderte europeerne i Asia. Det var mye spenning mellom Russland og Storbritannia. Russerne fikk tysk støtte i Kina, noe som uroet Britene. Kina hadde vært styrt av Mandsjudynastiet siden midten av 1600-tallet. I det den industrielle revolusjonen preget Europa. Endringene i maktforholdene ble tydeligere fra og med opiumskrigen i 1839-42 mellom Storbritannia og Kina. Britene, som var teknologisk overlegne, vant og begynte å åpne opp Kina med makt. Franskmennene fikk handelsrettigheter i Kina, og opprettet Indokina, sør for Kina, i 1850-årene. Indokina var opprinnelig opprettet for å beskytte franske misjonærer i regionen.
Japan
Åpningen av Japan kom mer plutselig og voldsom enn åpningen av Kina. Tokugawa-familien hadde styrt Japan siden begynnelsen av 1600-tallet. I 1850-årene åpnet amerikanske og russiske marineskip opp for handelen i Kina. Britene, franskmenn og nederlendere kastet seg på for å få kommersielle avtaler med japanerne. Hatet mot utlendinger vokste frem i Kina og i en revolusjon i 1868 ble Tokugawa-regimet fjernet, dette ble kalt Meji-restaurasjonen. Japanerne startet en voldsom moderniseringsprosess for at de skulle klare å holde de vestlige unna.
Afrika
De franske og portugisiske koloniene ble sett på som en del av landet de tilhørte, og de fargede som tilegnet seg språk og kultur ble godtatt som landsmenn. Senere førte dette til at Frankrike og Portugal ikke så lett ga slipp på sine kolonier fordi det ikke var like sterke opprør. Britene på den annen side opprettholt et sterkt raseskille mellom fargede og hvite. Alle høye stillinger var lukket for afrikanerne selv om de hadde god utdannelse. Det var senere disse velutdannede Afrikanerne som førte til kolonienes frigjøring. Det var ekstra ille i Tyske og Belgiske kolonier. I årene 1904-1907 slo tyskerne ned opprør på en måte som man kan kalle folkemord. Det var ikke uvanelig at tyskerne kuttet av en fot eller en hånd.
Konsekvenser
For Afrika var koloniseringen en uheldig prosess. De ble utnyttet som leverandører av råvarer. Det positivet var at det ble bygget infrastruktur, og direkte slavehandel ble avsluttet. I Asia førte den vestlige innflytelse til at Japan og Kina ble modernisert. I India ble mange tekstilarbeidere arbeidsledig fordi de ikke klarte å konkurrere mot britene. Det positive her var at det vokste frem en middelklasse. India var Storbritannias ”juvel”.
5- Den andre industrielle revolusjonen og imperialismen
Table of Contents
Tekst
Den andre industrielle revolusjonen, sosialisme og demokratisering (gruppe 1)
KAPITALISMEN OG MASSESAMFUNNETI tiden mellom 1880 og 1914 gikk vesten inn i en ny etappe av industrialiseringen, kalt «den andre industrielle revolusjonen». Grunnet urbaniseringen endret forbrukets karakter og da også markedet. Masseproduksjon er et viktig stikkord til perioden. Europa sto fortsatt for størstedelen av industriproduksjonen, men med USA like etter. Økonomien til USA vokste betraktelig mye raskere enn Europas, og i 1914 var landet industrielt ledende.
Før vi går nærmere inn på industrialiseringen i USA, er det viktig å huske på at vi skiller mellom nordstatene i landet og sørstatene. Framveksten var ganske forskjellig i disse to landsdelene, og vi begynner med å se på nordstatene. I nordstatene gikk ofte folk i spissen for forbedringer og nyskapning. Grunnet få og dyre faglærte, økte mekaniseringen. Mekanisering av en arbeidsprosess er et skifte fra personer som arbeidskraft til bruk av maskiner. Det ble satt fart i serieproduksjon og USA gikk også i spissen med mekaniseringen av landbruket, blant annet med slåmaskinen til Cyrus McCormick. En ny idé på denne tiden var avbetaling, som gjorde at flere bønder lettere kunne skaffe seg de nye redskapene. Hermetikk førte til oppfinnelsen av kjølemaskiner som igjen førte til oppfinnelsen av kjøleskip som fraktet kjøtt over verdenshavene.
Både i USA og Europa vokste tollvernet, i USA for å betale for borgerkrigen. Dette var mulig å gjennomføre uten store reaksjoner fra folket grunnet et ønske om en industriell utvikling, samt en utbygging av det militære. I takt med industrialiseringen var det en voldsom utvikling av krigsmidlene. Skole, helsevesen og sosiale ytelser måtte også betales. Det ble importert korn fra USA og Russland til Europa, som truet europeiske bønder. De forlangte tollbeskyttelse, og de fikk støtte fra voksende grupper av nasjonalister. I Tyskland gav Bismarck etter for kravene som ble stilt. Også i Frankrike ble bøndene vernet mot konkurranse. I Storbritannia, derimot, fikk ikke bøndene gjennom kravene. Verdenshandelen økte og vi fikk multinasjonale foretak, der britene ledet an med flest utenlandsinvesteringer i verden.
Med masseproduksjon, transportrevolusjon og stor vekst i byer og massemarkeder, kom også forbrukersamfunnet. Etter spinnemaskiner og vevemaskiner kom symaskiner, og da borgerkrigen brøt ut ble det behov for millioner av uniformer som måtte syes. Et nytt ledd i forbrukersamfunnets vekst var varehusene, der masseproduserte artikler ble solgt. Faste priser, utsalg, tilbud, reklame og utstillinger kom som en del av varehusene.
I 1914 var Europas andel av verdens befolkning minst 25 prosent, det høyeste den noengang har vært. Det ble dannet storbyer i Europa og Nord-Amerika, det var for eksempel over en million innbyggere i London i 1801. Bedre levevilkår og offentlig helse- og sanitærarbeider gjorde at dødeligheten, og da særlig barnedødeligheten, falt sterkt i Europa. Forventet levealder for nyfødte økte mye. Man kunne på denne tiden verge seg mot blant annet malaria, kolera og meslinger og så og si alle land i Europa hadde på denne tiden regler for husbygging, standarder for gater og sanitærsystemer, sikkerhet og regler knyttet til fabrikk- og gruvearbeid. Nøkkelordet når det gjelder begrensningen av sykdommer var hygiene. Rent vann, effektivt avløp for forurensninger og bedre boliger fikk stadig nye gjennombrudd i starten av 1900-tallet. Leger forsket på bakterier og antall dødsfall som følge av smittsomme sykdommer sank. Mest effektiv var koppevaksinasjonen. Bedre sykehushygiene, vaksiner, oppdagelse av ulike basiller og røntgen var avgjørende på denne tiden.
Mellom 1846 og 1930 utvandret det over 50 millioner europeere som spredte seg over hele verden. De bygde jernbaner, skapte byer, åpnet kanaler, satte opp fabrikker, sykehus og skoler og drev kristen misjon. Dette er den viktigste folkeflyttingen i moderne tid og trolig den største i verdenshistorien. Mange flyttet til USA, i forhold til folketallet var det særlig mange fra Irland, Norge og Sverige. Fra 1862 trakk «The homestead act» særlig mange europeere. Den bestemte at enhver borger som hadde fylt 21 år, eller som var familieforsørger, hadde rett til å få 641 mål uten å betale et øre for det hvis han forpliktet seg til å dyrke jorda og bli boende minst fem år.
Det var ikke bare europeere som flyttet på seg på denne tiden. Både kinesere, japanere og indere flyttet rundt om i verden. Ufrivillig utvandring var var vanlig fra Afrika. Vi kaller denne epoken imperialismen, den dreier seg om at vesteuropeiske land la under seg og delte store områder av Asia og Afrika mellom seg.
Karl Marx og den vitenskapelige sosialismen
Det oppstod en del sosialistiske ideer etter den franske revolusjonen og fram til 1848. Det betød at man la vekt på økonomisk og politisk likhet blant folket, og at man holdt seg til venstresiden i høyre-venstre-aksen. Karl Marx var opptatt av dette og kampen mellom de sosiale klassene om makten i samfunnet. Han var samfunnskritisk og sa at "religion er som opium for folket", eller dop. Med dette mente han at religion forteller sannheten om mennesket, men i en forvrengt og fremmedgjort form. (Fremmedgjøring er et sentralt ord i marxismen). Likevel hadde han et historiesyn på mennesket som lignet det kristne. Han skrev også Det kommunistiske manifest for kommunistforbundet.
Den andre industrielle revolusjonen
Industrisamfunnene fra 1890 og framover kjennetegnes ved at det ble utviklet storbedrifter/storforetak. Det førte til en masseproduksjon av hverdagslige varer, som ble billigere og kjøpt av flere. I tillegg var tungindustri i stor vekst, som for eksempel utbygging av plattformer og jernbaner. Det var i Tyskland og USA at de første storforetakene ble utviklet, blant annet ble Krupp(1812) og Thyssen (1871) utviklet i Tyskland og Peppernell Mills (1850)og Pennsylvania Railroad (1890) i USA. Disse storforetakene vokste særlig fram i bransjer innen tungindustri. Grunnen til den store suksessen ved disse bedriftene var at de investerte i masseproduksjon, markedsføring og distribusjon og mangement.
Utvidet demokrati
I 1870-årene gikk Frankrike fram og ga alle voksne menn stemmerett. Frankrike hadde på denne tiden og fram til 1914 et demokrati som var lite stabilt og hadde hele 58 ministerier under 35 forskjellige konseilpresidenter! I Østerrike derimot var det mellom 1867 og 1907 et folkevalgt organ der stemmene til mennene veide ulikt. Dette systemet ble det endret på.
I 1848 ble de utviklet en kvinnerettighetserklæring som gikk ut på at alle gifte kvinner skulle ha rett til å bestemme over egen eiendom, over egen lønn, til å skrive testamente, studere på høyskoler og universitet, få adgang til alle yrker som de viste anlegg for inkludert geistlige, juridiske og medisinske fag. I tillegg skulle alle kvinner ha rett til å delta på avstemninger som gjaldt statens styre og stell, slik som mennene. Det første landet som innførte stemmerett for kvinner var New Zealand i 1893, og i Europa var det Finland i 1906.
De første partiene i verden utviklet seg i USA, og det eldste av dem er det demokratiske partiet som vi kan finne røtter til i uavhengighetskrigen. Ulike konfliktlinjer og motsetninger var årsaken til utviklingen av partier på denne tiden, blant annet konservative mot liberale. De ulike landene lovregulerte arbeidsforhold og arbeidstid, og årsaken til dette var dannelsen av ulike organiserte interessegrupper som hadde stor innflytelse på partiene. Som blant annet bondeorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner osv.
I 1911 fikk Storbritannia en lov som forsikret hele den arbeidene befolkningen mot sykdom, ga gratis legetilsyn og forsikret en del av arbeidstakergrupper mot arbeidsledighet. Tyskland var fra 1880-årene modell for denne utviklingen av en sosialforsikring.
Imperialismen
Imperialismen som stammer fra det latinske verbet ”imperare” ble først brukt i Storbritannia omkring 1885. Det blir betegnet som et kappløp mellom de europeiske maktene om å dele verden seg imellom. Storbritannia brukte ordet om forsøkene på å binde koloniene sammen, til britenes fordel. Ordet ble også senere brukt om alle stormaktenes ekspansive politikk.
Storbritannia var verdenshersker og ledet an når det gjaldt industrialiseringen. De hadde skapt et imperium der skolen aldri gikk ned. De hadde kolonier i India, Australia, Nord-Amerika og Afrika. Andre store koloniherrer var Frankrike, Tyskland, Nederland, Portugal og Belgia. Andre mindre koloniherrer slik som f.eks Norge måtte finne seg i å ta restene, land med is og sand. Storbritannia så Russland som en trussel selv om de ikke hadde noen kolonier. Det ble ingen sammenstøt mellom de to. Men da russerne var på vei mot Stillehavet braket de sammen med Japan i krig i 1905. Russland tapte og måtte avgi mye territorium.
Det finnes flere teorier om hva som var drivkraften bak imperialismen, blant annet at etter vestlige ekspansjoner økte lysten etter søken på nye investeringsmuligheter og markeder. Dette mente John Hobson. Mens andre mener at det er et begrep som betegner et kappløp mellom de europeiske maktene om å dele verden seg imellom mellom 1870 og 1914.
Det britiske riket
Den industrielle revolusjonen og befolkningsveksten på de britiske øyene var viktig. De britiske koloniene ble holdt sammen av marinen. Britenes lave interesse for koloniene førte til at de ble til utgifter og var nedlatende mot Storbritannia siden de styrte med vold mot svakere nasjoner. Dette Førte til at flere kolonier fikk selvstyre.
India var Storbritannias kronkoloni. De utbygde infrastruktur og prøvde å kristne dem (uten hell). Dronning Viktoria fikk tittelen ”keiserinne av India” og generalguvernøren ble kalt ”visekonge”.
Nederlenderne (boerne) likte ikke å stå under britisk innflytelse og i 1899 brøt det ut krig mellom dem i Sør-Afrika. Britene vant.
Storbritannia ga kun selvstyre til hvite kolonier. Media hadde en stor innflytelse på verden. Avisene fremstilte oppdagelsesreisende og imperiebyggere til publikums helter.
RASISME, RASE OG UTVIKLINGSTEORIER
På 1800- tallet vokste det frem flere former for rasisme. Denne bevegelsen vokste fram som følge av at Britene drev slavehandel. Afrikas vestkyst var i denne sammenheng viktig. Slavehandelen førte til vrangforestillinger om hvor siviliserte Afrikanerne var i forhold til Europeerne. De hvites syn på de svarte var at de ikke var like mye mennesker som dem. Slavehandelen er det som vi i dag kaller trekanthandelen.
Utviklingsteorier
Sosialantropologer mente på 1800- tallet at alle menneskelige samfunn gikk gjennom tre stadier. Det første stadiet var villmannstadiet der jakt og sanking var overlevelses strategien. Det andre stadiet, som også ble forbindet med afrikanerne, var barbarisme. I dette stadiet var oppkomsten av landbruket. I det tredje stadiet var det sivilisasjoner som var oppkomsten av handel. Noen mente at grunnen til at afrikanerne ikke hadde nådd stadiet tre, var på grunn av klimaet i dette kontinentet. På grunn av det helårige varme klimaet var det alt for enkelt for de å nå stadiet to, men derimot unødvendig for dem å nå stadiet tre ettersom de hadde det svært lettvint på dette stadiet. De mente også at afrikanerne var late og uarbeidsomme.
Privat eiendomsrett, en siviliserende kraft
I Nord- Amerika oppstod den samme holdningen. Lewis Henry Morgan (1818 – 81) var en sosialantropolog som i sin bok skrev om Afrikanernes og indianernes stadier og hvordan de med hjelp fra USA kunne få en plass i sivilisasjonen. Her ble det også tatt opp hvordan eiendomsrett kunne ha en innflytelse på hvordan de ariske og de semittiske nasjonene ble ført ut av barbariet og inn i sivilisasjonen. Denne tanken og teorien traff godt hos den sosiale og politiske eliten i USA. Det var her de fleste av indianerreformatorene kom fra. Det ble på grunn av dette satt et likhetstegn mellom sivilisasjon og den private eiendomsretten. De trodde at dette ville føre til en anstendig løsning på ”indianerproblemet”. Viktig var det også att de innførte markedsøkonomisk tankegang og forbrukermentalitet hos indianerne.
Den hvite fare
Den russiske historikeren og filosofen Vladimir Solovjev (1853- 1900) advarte europeerne mot ”den gule fare” i 1880 – årene. Han mente at Kina , under japansk ledelse, ville true Europa. Egentlig var det ikke slik det var, for for folkeslag over hele jorda var det ”den hvite fare” som var den største trusselen. De hvite overbeviste seg selv om at de selv var en overlegen og høyerestående rase. På grunnlag av dette ble derfor de andre folkeslagene sett på som ”halvveis djelver, halvveis barn”. Britene og tyskerne fulgte også etter med slike raseteorier. De bedømte rasene ut av hvilke vitenskaplige oppdagelser, industrielle gjennombrudd og teknologiske innovasjoner (etc.) de hadde gjort tidligere for å finne den ariske rasen i verden.
AFRIKANSKE SIVILISASJONER OG SAMFUNN
Europeerne visste lite om Afrika til tross for at de to kontinentene er forholdsvis nære. Dette skyltes at det var vanlig for europeerne å lære om andre kulturer og land gjennom skrevne tekster. Dokumenter som dette eksisterte ikke i Afrika på denne tiden og det førte derfor til at europeerne ikke heller fikk vite tilgang til lærdom om kontinentet. Det som likevel gjorde Afrika så interessant for Europeerne var at de ikke klarte å legge fra seg de politiske formene. De ønsket å okkupere Afrika og opprette stater her.
Egyptologien
Da Storbritannia okkuperte Egypt i 1882, var det viteskapelige oppdagelser og høykultur som var viktig. Europeerne dyrket egyptologien og var svært opptatt av de mange Afrikanske mysteriene og skattene. Dette forsterket likevel ikke deres respekt ovenfor afrikanerne.
Kontakt med vesten
det hadde lenge foregått slavehandel på vestkysten av Afrika. Nesten alle europeiske land deltok, men handelen var opprette enda lenger før europeernes handelstid her. Det som var annerledes med europeernes handelsstrategi var at de utarmet store mengder med folkegrupper. Det hele førte igjen til kriger mellom det afrikanske folket seg imellom.
I øst var det annerledes enn i vest. Her kunne europeerne bosette seg. Det var godt klima. Portugiserne var de første til å slå seg ned etterfulgt av nederlenderne (boerne) og franskmennene. De innfødte truet boerne lenger og lenger oppover i landet helt til de møtte et helt fremmed folkeslag. På denne måten møttes to afrikanske samfunn fra forskjellige deler.
Delingen av Afrika
Delingen av Afrika, eller kappløpet om Afrika, betegner hvordan de europeiske stormaktene i tiden fra ca. 1870 til 1914 forsøkte å sikre seg størst mulig herredømme over områder i Afrika. Det var ofte blodige kamper mot de lokale innbyggerne da disse områdene ble erobret til kolonier. Gjennom slike kolonikriger klarte de ulike stormaktene i Europa å få politisk, økonomisk og militær makt over det meste av det afrikanske kontinentet. De Europeiske stormaktene var Frankrike, Storbritannia, Portugal, Spania, Italia, Tyrkia, Belgia og Tyskland. Denne perioden fra 1879 til 1914 kalles ofte den nye imperialismen. Bakgrunnen for dette var økonomiske interesser, maktkamp mellom stormaktene og nasjonalisme. Det var flere konflikter mellom den europeiske imperialistmakten i Afrika, og det oppstod for eksempel kraftige stridigheter mellom Storbritannia, Frankrike og Tyskland om kolonier på vestkysten. Her er eksempler på konflikter som utspant seg mellom 1895-1911. Storbritannia og Frankrike var uenige om Egypt, Storbritannia og Tyskland om Sør-Afrika, Storbritannia og Russland om Persia (Iran), Tyskland og Frankrike om Marokko, Tyskland og Russland om Balkan og Russland og Japan om Kina.
Imperialismen i Asia
Imperialismen var en maktkamp mellom stormaktene, der det handlet om å skaffe seg råvarer, arbeidskraft og skatter. Samtidig ønsket man å påvirke med si egen religion, sråk, kultur og teknologi. I Asia oppstod det på begynnelsen av 1800-tallet et betydelig maktvakuum, og inn i dette maktvakuumet ekspanderte europeerne. Mye av spenningen stod mellom Russland og Storbritannia.
Imperialismens konsekvenser
Det er vanlig å se på kolonialismen og imperialismen som en ulykke for Afrika. Kontinentet ble trukket inn i vestlig økonomi som leverandør av råvarer, og afrikanerne arbeidet hardt på plantasjer, i gruver og på forskjellige anlegg. Positive sider er for eksempel utbyggingen av jernbaner, og det faktum at så lenge kolonimaktene stod i landene, var det fred mellom de ulike afrikanske nasjonene. Det ble slutt på direkte slaveri og slavehandel. I tillegg førte det også til en modernisering i Japan, og forsøk på det samme i Kina.
Av: Anne, Nora, Marlin, Regine og Ingvild
Karl Marx og Den andre industrielle revolusjonen (gruppe 2)
Industriveksten førte til flere industriarbeider, og industriarbeidernes arbeids – og levekår og politiske rettigheter ble et av de store politiske stridtemaene i Vesten mot slutten av 1800 tallet.
Karl Marx er den mest berømte av de sosiale teoretikere. Stilte seg kritisk til kapitalismen.
Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på høyre-venstre aksen. Fra den franske revolusjon og fram til 1848 oppsto det en lang rekke ulike sosialistiske ideer rettet mot både adel og borgerskap.
Karl Marx var opptatt av og mest kjent for teoriene sine om klassekampens historieske betydning. Det vil si kampen mellom de sosiale klassene om makten i samfunnet. Marx skrev i 1948 ”Det Kommunistiske Manifestet” for kommunistforbundet.
Marx så for seg at det neste stadiet i utviklingen etter kapitalismen ville være kommunisme. Han var kritisk til religion og satte frihet som den høyeste verdi.
Faktorer i den andre industrielle revolusjon:
- Stålet fortrenger jernet
- Stor utbredelse av Elektrisitet og olje
- Ny stor utvikling innen kjemisk industri
- Eksplosiv utvikling i vitenskapelig forskning og utvikling
- Storbedrifter og tungindustri i utvikling primært i Tyskland og USA
1990-tallet ble industriens, masseproduksjonen og forbrukersamfunnets århundre.Verden så først ”big business” storbedriften og storindustrien etter ca. 1880. Det var først og fremst i USA og dernest Tyskland. I USA var det svært få restriksjoner gjennom lover etter borgerkrigen. Derfor ble de som bygget bedriftene kalt ”røverbaroner”.
De gamle bedriftene var arbeidsintensive. Dy nye var kapitalintesive og hadde mye lavere enhetskostnader når produksjonen økte.
De tre kjennetegn ved storforetakenes suksess:
- Masseproduksjon: Utnyttet stordriftsfordelene
- Markedsføring: For å få solgt den store produksjonen
- Management: Koordinering og planlegging på alle nivåer
Mange av bedriftene som oppstod i perioden 1880-1900 ble raskt størst og ledende i verden. Den dag i dag er det mange av bedriftene som fremdeles er størst innenfor sine respektive bransjer.Utvidet demokrati
I USA var det et strengt skille mellom presidenten og hans regjering, og Kongressen. USA var et ideal for mange europeiske demokrater, men allikevel ble det utviklet parlamentariske styringssystemer i Vest- og Sentral-Europa mellom 1871 og 1914. Denne utviklingen var preget av britiske liberale og demokratiske ideer.
Alminnelig stemmerett
I Europa gikk Frankrike foran når det gjaldt å gi stemmerett til alle voksne menn. Frankrike fikk en nasjonalforsamling som ble valgt i hemmelig valg, men fransk demokrati var frem til 1914 lite stabilt når det gjaldt et stødig parlamentarisk flertall bak regjeringen. På den andre siden var det administrative apparatet stabilt, effektivt og konstant, noe som førte til en sammenheng i fransk politikk i denne 40 år lange epoken. Når det gjaldt menns stemmerett, fulgte Danmark og Sveits tett etter, og i Norge fikk menn over 25 år stemmerett i 1898.
Kvinner fikk også flere rettigheter i noen land. I New York kom det i 1848 en kvinnerettserklæring som inneholdt sju punkter. Blant disse var retten til å delta i avstemninger som gjaldt statens styre og stell. Kvinnebevegelsen dateres gjerne fra og med denne erklæringen. Wyoming var først ute med å gi kvinner formell likestilling i 1869, og andre stater fulgte raskt etter. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913.
Politiske partier
Politiske partier utviklet seg først i USA hvor det demokratiske partiet med røtter i uavhengighetskriger er eldst. Europeiske partisystemer begynte innenfor den begrensede stemmerettens rammeverk med konfliktlinjer som konservativ mot liberal. Omkring 1900 hadde nesten alle vesteuropeiske land godt organiserte arbeiderklassepartier, men i USA kom det aldri noe slikt parti, mulig fordi klasseidentiteten var mye sterkere i Europa enn i USA. I andre halvdel av 1800-tallet vokste det også frem ulike organiserte interessegrupper som konkurrerte med partiene om folks oppmerksomhet. Mange av de sosiale reformene i denne perioden ble satt ut i livet av konservative eller liberale partier. Parlamentene ble mer aktive og offentlige ansettelser vokste.
Imperialismen – europeerne deler verden
Ordet imperialisme ble først brukt i Storbritannia rundt 1885, og betegnet forsøkene på å binde det britiske koloniriket nærmere sammen politisk, økonomisk og kulturelt. Storbritannia hersket over verdenshavene og ledet an i industrialiseringen, samtidig som de hadde besittelser i India, Australia, Nord-Amerika og Afrika, og det ble skapt et britisk imperium. Frankrike var en god nummer to med store områder i Nord-Afrika. Russerne ekspanderte, men tapte i slaget mot Japan og Japan fikk rang som imperialistmakt.
Drivkreftene bak imperialismen
John Hobson mente at de vestlige landene var drevet av en ny søken etter markeder og investeringsmuligheter. Russeren Lenin la vekt på at kapitalen og produksjonen var samlet i så få hender at det var blitt internasjonale kapital- og produksjonsmonopoler. Senere har historikere ment at spesielt britisk imperialisme var basert på å etablere en uformell kontroll med oversjøiske områder. Andre har sagt at vestlig industri etter 1870 hadde et økende behov for beskyttede markeder og en sikker tilgang på råvare, mens andre har ment at industrilandene erobret kolonier for å lede oppmerksomheten bort fra dere indre sosiale problemer.
Virkningen av imperialismen
Virkningen av imperialismen har også vært forsket på. Noen mener at imperialismen er et generelt fenomen som har gjort seg gjeldene til en hver tid i historien, mens andre forskere avgrenser imperialisme til de vestlige landenes koloniherredømme på 1800- og 1900-tallet. Andre igjen mener at konkurransen om oppdeling av verden mellom de europeiske statene mellom 1870 og 1914 er imperialisme.
Det britiske riket
Fra 1793 til 1815 var det meste av britisk politikk styrt av krigene mot frankrike og kolonipolitikken. Noe annet som påvirket politikken var den industrielle revolusjonen og befolkningsveksten på de britiske øyer. Nå var hovedpoenget å skaffe råvarer til den britiske industrien og markeder for britiske ferdigvarer.
De britiske koloniene fikk lån i moderlandet på bedre betingelser enn andre land, og britiske utlånere hadde tillit til at koloniale utlån hadde ganske solid sikkerhet.
De britiske koloniene ble holdt sammen av The Navy og var avhengige av marinen for å overleve. Fra 1850-tallet hadde de australske koloniene og New Zealand indre demokratisk selvstyre. På 1850 og 1870 årene opplevde India en britiskledet modernisering. Britene begynte å bygge jernbaner, vannings og dreneringssystemer.
Etter at Crown Colony begynte å styre landet fra 1858 ble det innført religionsfrihet i India.
Fra 1830-1840 årene vandret boerne nordover og dannet to nye steder, Oranjefristaten og den sørafrikanske republikken (Transvaal). Dette førte til sterk spenning mellom boerne og afrikanske bantuer, og britene og boerstatene. I 1899 førte dette til en krig britene vant, og boerne måtte oppgi sin selvstendighet.
Rasisme, rase- og utviklingsteorier
Ulike former for rasisme vokste fram på 1800-tallet og dette dannet den såkalte trekanthandelen. Det var mange utviklingsteorier på denne tiden og sosialantropologer mente på 1800-tallet at alle menneskelig samfunn gikk gjennom tre stadier; villmarksstadiet, barbarisme(landbruket) og sivilisasjoner som var karakterisert med oppkomsten av handel. Lewis Henry Morgan (1818-1881) ga ut en bok der han undersøkte ” det menneskelig framskrittets vei fra villmannsstadiet via barbari til sivilisasjon”. Der drøftet han blant annet utviklingsteoriene for indianerne og i Amerika.
Ideene om utvikling og ulike folkeslags foreløpig utviklingsnivå ble i den andre halvdelen av 1800-talllet en viktig bestanddel i europeernes tankegang omkring forholdet mellom den hvite mann og resten av verdens befolkning. ”Den gule fare ” var et uttrykk som kom fra filosofen Vladimir Solovjev, og mening med det var faren fra kina. Kina kunne nemlig true Europa under japansk ledelse. ”Den hvite fare” var et uttrykk som etter hvert ble mer gjeldene. De hvite ble mer og mer overbevist om at de selv tilhørte en overlegen og høyerestående rase- den ariske rasen.
Jonas sin del mangler...
Imperalismen
Kina
Tidlig på 1800-tallet ekspanderte europeerne i Asia. Det var mye spenning mellom Russland og Storbritannia. Russerne fikk tysk støtte i Kina, noe som uroet Britene. Kina hadde vært styrt av Mandsjudynastiet siden midten av 1600-tallet. I det den industrielle revolusjonen preget Europa. Endringene i maktforholdene ble tydeligere fra og med opiumskrigen i 1839-42 mellom Storbritannia og Kina. Britene, som var teknologisk overlegne, vant og begynte å åpne opp Kina med makt. Franskmennene fikk handelsrettigheter i Kina, og opprettet Indokina, sør for Kina, i 1850-årene. Indokina var opprinnelig opprettet for å beskytte franske misjonærer i regionen.
Japan
Åpningen av Japan kom mer plutselig og voldsom enn åpningen av Kina. Tokugawa-familien hadde styrt Japan siden begynnelsen av 1600-tallet. I 1850-årene åpnet amerikanske og russiske marineskip opp for handelen i Kina. Britene, franskmenn og nederlendere kastet seg på for å få kommersielle avtaler med japanerne. Hatet mot utlendinger vokste frem i Kina og i en revolusjon i 1868 ble Tokugawa-regimet fjernet, dette ble kalt Meji-restaurasjonen. Japanerne startet en voldsom moderniseringsprosess for at de skulle klare å holde de vestlige unna.
Afrika
De franske og portugisiske koloniene ble sett på som en del av landet de tilhørte, og de fargede som tilegnet seg språk og kultur ble godtatt som landsmenn. Senere førte dette til at Frankrike og Portugal ikke så lett ga slipp på sine kolonier fordi det ikke var like sterke opprør. Britene på den annen side opprettholt et sterkt raseskille mellom fargede og hvite. Alle høye stillinger var lukket for afrikanerne selv om de hadde god utdannelse. Det var senere disse velutdannede Afrikanerne som førte til kolonienes frigjøring. Det var ekstra ille i Tyske og Belgiske kolonier. I årene 1904-1907 slo tyskerne ned opprør på en måte som man kan kalle folkemord. Det var ikke uvanelig at tyskerne kuttet av en fot eller en hånd.
Konsekvenser
For Afrika var koloniseringen en uheldig prosess. De ble utnyttet som leverandører av råvarer. Det positivet var at det ble bygget infrastruktur, og direkte slavehandel ble avsluttet. I Asia førte den vestlige innflytelse til at Japan og Kina ble modernisert. I India ble mange tekstilarbeidere arbeidsledig fordi de ikke klarte å konkurrere mot britene. Det positive her var at det vokste frem en middelklasse. India var Storbritannias ”juvel”.
Av: Ida, Karoline, Cathrine, Kristoffer & Anders
Lydbok
See more Audio at TeacherTube.com.
Video
Tidslinje
Quiz